Dette innlegget er fra en tale jeg holdt på en temakveld om Kristus den 18. desember 2016:
For noen dager siden var jeg i Bragernes kirke på julekonserten som elevene fra St. Hallvard vgs. har der hvert år. Mens jeg satt der kikket jeg på altertavlen hvor det er et stort bilde av den oppstandne Kristus, og under bildet står det «Jeg er oppstandelsen og livet», som er hentet fra Johannes evangelium 11:25 (Les Johannnes kap. 11 på bibel.no ).
Siden jeg visste at jeg skulle si noen ord her i dag tenkte jeg at «det skriftstedet vil jeg bruke i det jeg skal si». De fem ordene oppsummerer egentlig hva Jesus Kristus er, og hva han har gjort for oss. Jeg håper jeg kan formidle et lite innblikk i det med de tingene jeg har tenkt å si i dag, og at det kan inspirere hver enkelt av oss å søke mer kunnskap om Jesus Kristus.
Men la meg begynne et helt annet sted: Hva ønsker foreldre for barna sine?
Jeg er sikker på at alle dere som er foreldre ønsker det aller beste for barna deres. Dere ønsker også å hjelpe barna deres å få det så bra som de kan, men samtidig vet vi at det ikke betyr å gjøre alt for dem. Da lærer de ikke det de trenger for å kunne klare seg selv, og får heller ikke de erfaringer de har behov for.
På samme måte som vi har foreldre her på jorda har vi også himmelske foreldre som ønsker det beste for oss. Vår himmelske Fader ønsker å hjelpe oss å få det så bra som vi kan, men samtidig vet han at han ikke kan gjøre alt for oss. Da lærer vi ikke det vi trenger for å kunne klare oss selv, og får heller ikke de erfaringene vi har behov for.
Før vi ble født her på jorda levde vi sammen med våre himmelske foreldre. For å gi oss muligheten til å oppnå vårt potensiale, måtte vår himmelske Fader legge til rette slik at vi kunne være i en tilstand hvor vi kunne få erfaringer og vise hvem vi virkelig er. Det innebar at vi måtte kunne gjøre feil som ville adskille oss fra ham, men samtidig ha en mulighet til å fjerne konsekvensene av disse feilene og syndene, og dermed kunne komme tilbake til ham igjen.
Denne tilstanden ble innledet her på jorda ved det vi gjerne omtaler som «fallet», altså at mennesket ble utestengt fra Guds nærhet.
Dermed ser vi grunnen til at vi er her på jorda. Hensikten er å få de erfaringer vi trenger, utvikle oss som individer og prøves for å se i hvilken grad vi er i stand til å følge sannhet.
Og det er i dette puslespillet med mange forskjellige brikker at Jesus Kristus kommer inn som brikken som gjør bildet komplett.
Han er den som har nøkkelen til å være bindeleddet som kan bringe oss tilbake til vår himmelske Fader, og nøkkelen er forsoningen som han gjennomførte for alle mennesker.
Men hvem er egentlig Jesus Kristus, og hvordan var han i stand til å gjennomføre forsoningen?
Mange anerkjenner Jesus som en mann som levde et liv uten synd, som underviste viktige sannheter og døde for det han sto for.
Men han er så mye mer enn det.
På samme måte som vi er åndelige barn av vår himmelske Fader er også Kristus det. Ut i fra det kan han kalles vår bror, men til forskjell fra oss, som har to jordiske foreldre her på jorda, hadde Jesus en jordisk mor, Maria, men en himmelsk far, vår himmelske Fader. På den måten arvet han egenskaper fra begge, som sammen med hans personlige egenskaper og den rollen han hadde der vi bodde før vi kom til jorda, gjorde ham i stand til å utføre forsoningen.
Jesus var ikke «programmert» til å leve et syndfritt liv, og til å gå gjennom alt det som hører til det vi kaller forsoningen. Han hadde sin frie vilje akkurat som oss. Selv om hans egenskaper og muligheter var annerledes, måtte han fortsatt velge hvordan han ville bruke disse. Fristelser, utfordringer og prøvelser kom til ham som til alle oss andre. Han måtte selv velge å gå inn i og gjennomføre forsoningen, som innebar både åndelige og fysiske utfordringer og smerter som bare han kunne utholde fordi han hadde egenskaper fra sitt unike foreldrepar.
Detaljene rundt forsoningen skal jeg ikke gå nærmere inn på her, men skriften beskriver det Kristus gjorde gjennom forsoningen blant annet med at han «steg ned under alt, og derved fattet alt».
Hva betyr dette for deg og meg?
Som jeg nevnte tidligere er vi her på jorda for å utvikle oss, få erfaringer og prøves slik at vi kan få frem det potensiale som bor i oss. Siden vi gjennom fallet ble utestengt fra Guds nærhet, og siden vi også gjennom våre valg mange ganger gjør ting som fjerner oss fra Gud, er vi helt avhengig av forsoningen for å oppheve disse konsekvensene.
Kristus hadde egenskapene i seg til å kunne overvinne døden. Gjennom sitt liv her på jorda brukte han sin handlefrihet til å leve slik at han var i stand til å overvinne døden, og alle mennesker som noensinne har levd, lever eller kommer til å leve på jorda får ta del i den gaven. Alle mennesker vil oppstå igjen fordi Kristus overvant døden.
I tillegg har Kristus, gjennom forsoningen, også gitt oss muligheten til å oppnå det vi kaller evig liv. Det er ikke det samme som udødelighet, men innebærer at vi igjen kan leve sammen med vår himmelske Fader og ta del i alt han har gjort tilgjengelig. Dette er ikke en gratis gave på samme måte som udødelighet, men er basert på at vi følger det mønster Kristus har vist oss. Å følge det mønsteret innebærer at vi gjør forandringer i livet vårt som vil gjøre oss i stand til å bli det skriften kaller medarvinger med Kristus.
Så når vi i jula feirer at Jesus ble født er det altså alt dette den feiringen symboliserer. Den minner oss om alt vår himmelske Fader har lagt til rette for oss gjennom Kristus. Den minner oss om de muligheter Kristus har gjort tilgjengelig for oss gjennom forsoningen. Den kan absolutt være en påminnelse til oss om det potensiale vi har.
Den burde gjøre oss ydmyke og takknemlige for alt det som Jesus Kristus gikk gjennom for vår skyld. At han lot seg spotte, bli sett ned på, latterligjort, mistenkeliggjort og ansett som en kriminell. Men at han likevel har så stor kjærlighet for oss at han gjennomgikk alt dette, at han led åndelig og fysisk for å vekke barmhjertigheten som gir oss muligheten til å omvende oss og slippe konsekvensene av de feil vi gjør.
Han, som var uten feil, tok på seg alle våre feil. Han som var åndelig levende, påtok seg frivillig åndelig død. Han som hadde liv i seg selv, ga frivillig livet for oss. Han, som har alt Faderen kan gi, gjorde alt for at vi skulle få muligheten til å ta del i det sammen med ham.
Det, kjære alle sammen, er julens budskap til oss. Jeg inviterer oss alle til å bruke litt av tiden vi har nå i forbindelse med julen, til å tenke over hva dette betyr for oss personlig.
Jeg vil gjerne uttrykke min tro på Jesus Kristus, at han er reell, at han levde her på jorden, at han utførte forsoningen for alle mennesker. Han lever i dag, og han inviterer alle som ønsker å følge hans eksempel og mønster. Hans hender er alltid utstrakt, men det er opp til oss å bruke vår handlefrihet til å ta det første skrittet mot ham.
(Bilde: @edgarzuniga. Lisens: CC BY-ND 2.0)