Hva er hensikten med offer?

En av de mest hjerteskjærende historiene jeg leser i skriften er når Abraham får beskjed av Gud om å ofre Isak.

Men det er samtidig en av de historiene som lærer oss mest om tro, offer og prøvelser.

Den første setningen i 1. Mosebok kapittel 22 forteller oss hvorfor Gud ba Abraham om dette, han ville prøve ham.

Dette var ikke første gang Abraham ble prøvet. Abraham ble født inn i en familie som beveget seg inn i avgudsdyrkelse, og han ble selv nesten et menneskeoffer til disse avgudene. Han ble reddet av Gud fra å bli ofret fordi han hadde valgt å ikke dyrke avgudene og heller søke den levende Gud.

Gjennom å søke Guds velsignelser samtidig som han fulgte rettferdige prinsipper og Herrens veiledning, ble han lovet at det ut fra ham skulle vokse en stor nasjon. Han ble lovet at ut fra hans etterkommere skulle evangeliets velsignelser og prestedømmet bli gjort tilgjengelig for alle nasjoner.

Men igjen ble Abraham prøvet, for han fikk ikke noen barn med sin hustru Sara. Hvordan skulle velsignelsene han hadde blitt lovet av Gud bli levendegjort uten etterkommere? Han bestod også denne prøven ved å fortsette å holde seg nær til Herren og følge sannhetene og prinsippene han hadde blitt, og ble, undervist.

Etter lang tid kom endelig en sønn, Isak, som kunne føre slekten og velsignelsene videre.

Hvor stor er ikke da ironien når Gud ber ham ofre Isak. Ikke nok med at et slikt offer tilsynelatende vil hindre velsignelsene som er lovet, han blir bedt om gjøre det samme med Isak som han selv tidligere ble reddet av Herren fra, nemlig et menneskeoffer. Hva gikk gjennom tankene til Abraham da han fikk beskjed fra Herren om dette?

Som vi vet stoppet Herren Abraham fra å gjennomføre offeret, og Isak ble den som førte velsignelsene videre.

Flere spørsmål dukker opp når vi tenker gjennom dette:

Hvorfor måtte Abraham prøves på denne måten? Hva var egentlig hensikten? Hvordan er dette relevant for oss i dag? Må vi være villig til å ofre? Hva vil i så fall Herren kreve av oss?

Hva er hensikten med prøvelser?

Allerede i foruttilværelsen hvor vi levde med Gud før vi kom hit, fikk vi vite at en av hensiktene var at vi skulle prøves. I Abrahams bok leser vi:

Lehi underviste at motsetninger er nødvendig for oss å oppleve, da han sa:

For det må nødvendigvis være en motsetning i alle ting. Hvis ikke, min førstefødte i villmarken, kunne ikke rettferdighet tilveiebringes, heller ikke ugudelighet, hverken hellighet eller elendighet, hverken godt eller ondt.

I Lære & Pakter 136:31 kan vi lese at:

Om Kong Hezekiah står det i bibelen at «… Gud forlot ham for å sette ham på prøve, og finne ut hva som bodde i hans hjerte».

Men, er prøvelsene egentlig mest for vår egen del?

På et spørsmål om hvorfor Abraham ble bedt om å ofre Isak, sitt eneste håp om sine lovede etterkommere, svarte president Hugh B. Brown følgende: «Abraham trengte å lære noe om Abraham».

De prøvelsene vi går gjennom og de ofrene vi gjør er ikke for Herrens skyld. De er for vår egen skyld.

Hvordan er dette aktuelt for oss i dag?

I Mormons bok sier Nephi at han «anvendte alle skriftene på oss, så den kunne være oss til gavn og lærdom». Dette kan vi blant annet gjøre ved å se etter mønstre. De mønstrene vi ser blant de som vendte seg bort fra Gud bør vi la være å følge, men mønstrene til de som fulgte Gud kan vi gjenskape eller emulere i vårt eget liv.

Abraham viser oss et mønster vi absolutt bør følge.

Han ønsket noe bedre i livet sitt og søkte etter det ved å lære om Herren, og be ham om mer lys og kunnskap.

Han inngikk pakter med Herren, og den kunnskapen han fikk levde han etter. Han slo seg ikke til ro med å ha fått et vitnesbyrd. Han fortsatte å søke etter sannhet og evige velsignelser.

Han var villig til å ofre for å oppnå det han visste Gud kunne gi ham. Han gikk trofast gjennom prøvelser uten å fornekte Gud, og viste til slutt at han var villig til å ofre alt for Herren.

Offeret var ikke noe han ble tvunget til å gjøre. Han kunne latt være. Kanskje tenkt at dette er for mye for meg.

Men han utførte offeret frivillig, og hadde allerede gjennomført det i sitt hjerte da Gud stoppet ham.

At vi også i våre dager må prøves og være villig til å ofre som Abraham er gjort klart av Herren gjennom Joseph Smith i Lære & Pakter 101:4–5:

I Lectures on Faith underviste Joseph Smith:

En religion som ikke krever at man ofrer alt, har ikke nok kraft til å frembringe den troen som er nødvendig for liv og frelse. For helt fra menneskets begynnelse har det vært slik at troen som er nødvendig for å nyte liv og frelse ikke kunne tilveiebringes uten å ofre alle jordiske ting. Det var gjennom dette offeret, og kun dette, at Gud har gjort det mulig for mennesket å nyte evig liv.

Har du blitt testet som Abraham? Har jeg blitt testet som Abraham? Det som er sikkert er at det vil arte seg forskjellig for hver enkelt av oss.

Eldste Neal A. Maxwell sa at «Med tiden vil hver enkelt person motta en tilpasset utfordring for å fastslå sin hengivenhet til Gud».

For noen kan det være sykdom, for andre velstand, for andre igjen kan det være skuffelser i ekteskapet eller familien.

Det vil være en test som er tilpasset den vi er og de omstendighetene vi er i. Uansett vil den være en prøve på om vi er villig til å stå med Gud gjennom alle skuffelser, gjennom alle farer og gjennom alle problemer.

For Abraham bestod denne testen i å være villig til å ofre Isak, som Gud hadde sagt skulle sikre de lovte velsignelsene for fremtidige generasjoner.

Abraham kjente Herren og stolte på det han sa. Han var villig til å følge Guds befalinger uansett konsekvenser og uansett offer.

I Det nye testamente hører vi om den unge mannen som hadde etterlevd alle budene, og som kom til Jesus for å høre hva mer han trengte å gjøre. Hans test var å bli bedt om å selge alt han hadde, gi det til de fattige, og deretter komme og følge Jesus. Den unge mannen, som var veldig rik, følte det ble et for stort offer. Det var sannsynligvis hans Abrahamske test, og han bestod den ikke.

Er vi villige til å ofre alt hvis det kreves?

For å forstå og forberede oss på vår test, må vi allerede nå leve dette prinsippet. Hva er du villig til å ofre i dag for å komme nærmere Gud? Det er det bare du som kan svare på og gjøre noe med.

Og du må gjøre det frivillig. Gud vil ikke ha slaver, han vil ha frie mennesker som gjør hans vilje fordi de vet det er det rette å gjøre. Slik som Kristus gjennomførte forsoningen. Han visste det var Faderens vilje, men han gjorde det frivillig, ikke som en slave av Faderens ønske.

President John Taylor sa følgende om akkurat dette:

Jeg ble ikke født som slave! Jeg kan ikke, vil ikke være en slave. Jeg vil ikke være Guds slave. Jeg kan være hans tjener, venn, hans sønn. Jeg går dit han sender meg, men jeg kan ikke være hans slave. Jeg vil heller dø enn å være en slave. Jeg føler jeg er hans venn, og han er min venn. En slave! Håndlenkene ville gjennombore knoklene mine – klangen av lenkene ville raspe mot sjelen min – en fattig, fortapt, redd, krypende stakkar som slikker støvet og kryper og smiler til den som slo! Stopp! Jeg er Guds frie mann. Jeg vil ikke, kan ikke være en slave!

Vi er ikke født til å være slaver. Vi er født til å være fri. Vi er fri til å velge. Velge våre egne veier eller Guds veier. Velger vi Guds veier vil han prøve oss. Han vil teste og utfordre oss, slik at vi kan vokse. Så vi kan se hvem vi virkelig er. Så vi kan bli de vi er ment å bli. Så vi kan bli medarvinger med Kristus og ta del av alt i Guds rike.