Enhet og samhold i Kristus

I skriftene underviser Kristus at vi må bli ett med ham, på samme måte som han er ett med Faderen. Han sier også at hvis vi ikke er ett er vi ikke hans.

Men hvordan blir vi ett, og hva betyr det å være ett med Kristus?

La oss se på et av de store eksemplene på samhold og enhet, nemlig Sion.

Sion er ikke en «nice to have», det er en «need to have». Gud har gjort det helt klart at hans folk skal være Sion. Sion i sin fylde er ikke opprettet i dag, men det er i dag vi må forberede oss åndelig til å være en del av Sion.

Vi må lære å forstå og etterleve, i den grad vi kan etterleve i dagens samfunn, Sions prinsipper allerede nå.

Konseptet Sion er nevnt over 400 ganger i skriftene. En av de tingene Joseph Smith hadde mest fokus på var å forberede et «Sion-folk», altså undervise de prinsippene som hjelper hver enkelt av oss å kunne bli en del av Sion.

En av de beskrivelsene av Sion jeg liker godt finner vi i Moses i Den kostelige perle, hvor Enoch hjelper folket til å opprette Sion i sin fylde. Der står det:

Og Herren kalte sitt folk Sion, for de var av ett hjerte og ett sinn og levde i rettferdighet, og det var ingen fattige blant dem

Her finner vi fire ting som beskriver de som er en del av Sion:

  • De er av ett hjerte
  • De er av ett sinn
  • De lever i rettferdighet
  • Det er ingen fattige blant dem

Hvis vi er interessert i å forberede oss til å bli en del av Sion, er disse fire prinsippene viktige. I forbindelse med det å bli ett med Kristus tenkte jeg vi kunne se litt nærmere på de to første punktene, og hva de i praksis innebærer for hver enkelt av oss.

La oss aller først definere hva som menes med «hjerte» og «sinn» i skriftene.

Hjerte

I skriftene symboliserer hjertet ofte det som virkelig betyr noe for oss, det vi står for og forsvarer og de prinsipper og sannheter som er en del av oss.

Når en sannhet eller et sant prinsipp er en del av hvem vi er, da er det en del av hjertet vårt. Hvis vi bare har kunnskap om denne sannheten eller prinsippet, er det foreløpig ikke en del av hjertet vårt. Vi må etterleve og implementere en ting før det blir en del av oss.

Prosessen Alma beskriver i Almas bok kapittel 32 når han sammenlikner ordet (som er prinsipper eller sannheter) med et frø, ender opp i at disse blir en del av vårt hjerte. Eller som Alma sier det, at det slår rot i oss og at vi dermed kan nyte av frukten.

De siste versene i kapittel 32 viser resultatet av denne prosessen:

41 Men hvis dere vil pleie ordet og gi det næring, ja, med deres tro og med stor flid og med tålmodighet vil pleie treet og gi det næring når det begynner å vokse, idet dere ser fremover til frukten, da skal det slå rot, og se, det skal bli et tre som vokser frem til evig liv.

42 Og fordi dere har pleiet ordet og gitt det næring med deres flid og med tro og med tålmodighet så det kan slå rot i dere, se, da skal dere snart høste frukten av det, en frukt som er meget dyrebar, som er søtere enn alt som er søtt, og som er hvitere enn alt som er hvitt, ja, og renere enn alt som er rent. Og dere skal nyte av denne frukten helt til dere er mettet — så dere ikke hungrer, heller ikke skal dere tørste.

43 Da, mine brødre, skal dere høste belønningen for at dere med tro, flid, tålmodighet og langmodighet har ventet på at treet skulle gi dere frukt.

Sinn

I skriftene er bruken av ordet «sinn» ofte et symbol for de tanker vi har, den kunnskap vi tar til oss og de vurderinger vi gjør.

Vi leser om «blinde sinn», «urokkelige sinn», «opplyste sinn» og «sinn som blir beredt av Herrens Ånd»

Litt forenklet kan vi si at sinnet er inngangsporten for ideer og kunnskap, og der vi gjør vurderinger og avveininger av disse. Vi kan se på sinnet som en sluse mot hjertet. Det er i sinnet vi tar i mot og vurderer, og beholder eller forkaster ideer. Hjertet vil bli formet ut i fra hva vi i sinnet beholder og fokuserer på.

Ett hjerte og ett sinn

I beskrivelsen av Enoks Sion står det at de var av ett hjerte og ett sinn.

Det betyr ikke at de var kloner av hverandre, at alle var helt like og at de tenkte og sa det samme i alle situasjoner. Fra Gud organiserte eller skapte oss, har vi vært unike. Å være en del av Sion betyr ikke at dette endrer seg.

Men det betyr at hjertene deres, eller med andre ord det de stod for og etterlevde, var samstemt. De hadde alle de samme grunnleggende prinsippene og sannhetene som var blitt en del av dem, og som lå til grunn for alt de gjorde.

Det betyr også at deres sinn, og hvordan de vurderte ideer og kunnskap, var basert på de samme grunnleggende prinsippene.

Og her kommer vi til et viktig punkt.

Vi kan skape samhold basert på at vi blir enige om visse prinsipper og måter og tenke på, men i forhold til Sion er ikke det tilstrekkelig. For å opprette Sion i sin fylde må hver og en av oss jobbe for å bli ett med de sannheter, prinsipper og tankesett som Kristus har.

Som Kristus sier i L&P:

Jeg er Jesus Kristus, Guds Sønn, som ble korsfestet for verdens synder, ja, for at alle som vil tro på mitt navn, kan bli Guds sønner, ja, bli ett i meg likesom jeg er ett i Faderen, og Faderen er ett i meg, så vi kan være ett

Vi må hjelpe hverandre i den prosessen siden vi alle er på forskjellige stadier og nivåer i vår utvikling.

Så, hva kan vi gjøre?

Det beste samholdet skapes faktisk ved at vi starter med oss selv. Ved å studere og begynne å implementere sanne prinsipper i livet vårt vil vi naturlig bli ledet til samhold, fordi vi kan ikke etterleve evangeliet på hver vår tue.

Noen eksempler:

  • Lehi ble vist sitt syn etter at han hørte profetenes budskap, og begynte å be for folket
  • Etter at Enos omvendte seg var det første han gjorde å begynne å be og hjelpe andre rundt seg
  • Det andre store budet er at vi skal elske vår neste som oss selv
  • Kristus har lært oss at vi skal (overfor andre):
    • være barmhjertige
    • stifte fred
    • være jordens salt
    • være et lys
  • I dåpen har vi inngått pakter om å
    • ta vare på hverandre
    • bære hverandres byrder
    • sørge med den som sørger
    • trøste den som trenger trøst

Ingen av disse tingene kan vi gjøre i særlig grad uten å være sammen med andre.

En ting vi kan gjøre er å spørre Herren spesifikt om to ting:

  1. Be om å bli undervist om, eller finne ut av, hvilke sannheter og prinsipper i evangeliet du trenger akkurat nå
  2. Be ham vise eller veilede deg til de rundt deg som trenger din hjelp eller oppmerksomhet på en eller annen måte.

Når vi begynner å rette fokuset på den måten ut mot andre, vil samholdet naturlig bli sterkere, fordi vi hjelper hverandre på veien mot Kristus.

Legg igjen en kommentar